Energi

Lovens krav

Loven om offentlige anskaffelser ble endret sommeren 2001 og det uttrykkes nå klart at offentlige organer ved sine innkjøp skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser ved anskaffelsen.

Videre er det fra Miljøverndepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttalt at alle offentlige etater og virksomheter skal integrere miljøhensyn og innføre miljøledelse i sin virksomhet. Som en del av arbeidet i prosjektet "Grønn Stat" foreslås det etablert rapporteringsrutiner for å måle miljøinnsatsen. Det foreslås blant annet etablert miljøindikatorer som det skal rapporteres i forhold til. En av miljøindikatorene er hvor stor andel av innkjøpte produkter som er miljøsertifisert.

En egen miljøveileder for offentlige innkjøp som nærmere redegjør for lovens miljøkrav ble utgitt i januar 2004 og i den generelle veilederen som er utarbeidet til lovens forskrifter er det flere steder tatt inn tekst som henviser til miljøkravet.

I den generelle veilederen heter det i punkt 6.2 Konkurransegrunnlag:

"I konkurransegrunnlaget skal også ytelsen som skal anskaffes beskrives, i tillegg til at det skal oppgis etter hvilke kriterier vinneren av konkurransen vil bli valgt. I beskrivelsen av ytelsen står oppdragsgiver i utgangspunktet fritt. Det er imidlertid en begrensning ved at det så langt det er mulig skal stilles konkrete miljøkrav til ytelsen (se mer om miljøkrav i egen miljøveileder)".

I miljøveilederen heter det at med miljømessige konsekvenser sikter loven bl.a. til forbruk av råvarer, ulike typer utslipp og avfallsgenerering ved produksjon av produktet (miljøveilederens pkt. 3.1). Oppdragsgiver kan derfor ved spesifikasjon av produktet som skal kjøpes inn stille miljørelaterte spesifikasjonskrav til produktet, krav som skal være gjennomsiktige og etterprøvbare (miljøveilederens pkt. 4.1). Som et eksempel i punkt 4.2 sier miljøveilederen at det ved kjøp av elektrisitet er lovlig å stille som krav til produktet at energien skal være produsert av fornybare ressurser.

For å få tilfredsstillende dokumentasjon av at elektrisiteten faktisk har sin opprinnelse fra fornybare ressurser vil et krav om at produksjonen skal dokumenteres i form av anerkjent sertifikat, opprinnelsesgaranti, varedeklarasjon eller tilsvarende dokumentasjon være tilfredsstillende i henhold til miljøveilederen.

Dersom elektrisitet basert på fornybare ressurser stilles som et absolutt krav til leveransen, kan man velge "laveste pris" som tildelingskriterium. Dersom fornybar elektrisitet ikke er et absolutt krav, men ett av flere vurderingskriterier for leveransen må man velge "det mest økonomisk fordelaktige" tilbudet som tildelingskriterium. Laveste pris kan kun benyttes som tildelingskriterium uvalg dersom fornybar elektrisitet er et krav i henhold til de tekniske spesifikasjoner for elektrisitetsleveransen (se veilederens kapittel 6).

Hvor stor vekt man vil legge på den miljømessige siden ved anskaffelsen blir en vurdering som må foretas og angis i konkurransegrunnlaget. Det kan enten være et absolutt krav eller være spesifisert som en gitt vekting i forbindelse med totalvurderingen.

Vedlagt følger utdrag lovteksten, og to pressemeldinger sendt ut av regjeringen i forbindelse med lovendringen og presentasjonen av den nye miljøveilederen.

Elektrisitet og lovens miljøkrav

Det finnes i dag ingen klar definisjon som angir hva som skal til for at en elektrisitetsleveranse kan regnes som miljøvennlig og dermed tilfredsstille kravene i loven om offentlige anskaffelser. I de fleste europeiske land finnes det miljømerker som benyttes til å merke elektrisitetsprodukter som tilfredsstiller de kriterier som er satt av merkeansvarlig. Det arbeides internasjonalt for å standardisere kriteriene, men så langt er det store variasjoner i kriteriene til forskjellige merker.

I Norden er svenske "Bra Miljöval" det ledende miljømerket for strøm, men selv om Naturvernforbundet har en avtale om å tildele dette merket i Norge er det ikke mer enn ett selskap som kan tilby slik miljømerket strøm.

Det nordiske Svanemerket og den europeiske Blomsten har ikke strømprodukter i sine merkesystemer. Svanemerket har dog i kriteriene for noen av sine produkter innført krav til bruk av fornybar elektrisitet. Det heter for eksempel i kriteriene for mykpapir at produsenten skal arbeide for at en så stor del som mulig av den elektrisitet man bruker skal baseres på fornybare energikilder.

Fornybar elektrisitet er også et gjennomgående kriterium i de miljømerker som finnes i utlandet og som inkluderer elektrisitet i sine merkede produkter.

I miljøveilederen for offentlige innkjøp gis det i punkt 4.6 klarsignal for at miljømerkers kriterier kan stilles som teknisk krav for en leveranse så sant de er å anse som ikke-diskriminerende. I mangel av miljømerker i Norge som har egne kriterier for elektrisitet, kan man ta utgangspunkt i hva som er et gjennomgående krav i kriterier til utenlandske og indirekte i nordiske/europeiske offisielle miljømerker. En måte å tilfredsstille lovens miljøkrav kan derfor være å stille et teknisk krav som relaterer seg til elektrisitetens produksjonsmåte og kreve eller prioritere levering av fornybar energi.

Et forslag til hvordan lovens krav om å ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser kan håndteres er å ta inn følgende under de tekniske krav til elektrisitetsleveransen:

"I h.h.t. lov om offentlige anskaffelser § 6 skal oppdragsgiver under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det stilles derfor som krav at tilbyder leverer elektrisk kraft basert på fornybare energikilder.

Som dokumentasjon av en slik leveranse bes tilbyder dokumentere produksjonsmåte og opprinnelse av elektrisiteten i form av enten et internasjonalt anerkjent sertifikat eller opprinnelsesgarantier i henhold til Artikkel 5 i EU-direktiv 2001/77/EC om fremme av fornybare elektrisitetskilder eller spesifisere produksjon og ressursbruk i form av en varedeklarasjon i henhold til Artikkel 3 pkt. 6 i EU-direktiv 2003/77/EC om felles regler for det indre elektrisitetsmarkedet eller annen tilsvarende dokumentasjon av produksjonsmåte og opprinnelse. Tilbyder bes om å oppgi hvordan dokumentasjonskravet tenkes ivaretatt."

Merkostnader

Elektrisitet som tilfredsstiller kravet om å være produsert ved fornybare energikilder og tilfredsstillende dokumentasjon, kan medføre merkostnader.

Det finnes i dag flere muligheter for å tilfredsstille de kravene som er spesifisert i foregående avsnitt. Et krav om å levere fornybar elektrisitet vil først og fremst gi noe ekstra kostnader i form av den dokumentasjon som skal følge med. Normalt vil en tilfredsstillende dokumentasjon i dag medføre kostnader i området 0,20 - 0,30 øre/kWh dersom det ikke stilles spesielle krav til kraftverket utover at det skal produsere med fornybar energi.

Hvor stor del av disse kostnadene som blir veltet over på kjøper og om produsent/leverandør vil kalkulere noen ekstra margin for en leveranse av garantert fornybar elektrisitet, vil være avhengig av den enkelte kontrakt og konkurransen i markedet. Erfaringer så langt viser at offentlige kunder er attraktive kunder og at kravet om levering av fornybar elektrisitet gir en begrenset merkostnad for kjøper.

Ved å velge fornybar energi vil kjøper velge bort elektrisitet fra kraftverk som medfører miljømessige kostnader som ikke er inkludert i elektrisitetsprisen. Dette er kostnader som samfunnet må dekke gjennom håndtering av miljøproblemer og som beregninger viser kan være vesentlig høyere enn eventuelle merkostnader ved kjøp av fornybar elektrisitet. Kjøp av fornybar elektrisitet kan derfor totalt sett gi lavere kostnader enn kjøp av elektrisitet som er importert fra utenlandske kraftverk basert på kull, olje eller atomteknologi.

Det internasjonale ExternE-prosjektet (www.externe.info) har beregnet eksterne miljøkostnader som ikke er inkludert i kraftprisen ved ulike typer kraftproduksjon. For kullkraft ligger disse kostnadene så høyt som 30 - 40 øre/kWh totalt og rundt 15 - 20 øre/kWh for marginal produksjon, noe som er langt høyere enn eventuelle merkostnader ved kjøp av fornybar elektrisitet.

Sertifiserte kraftprodukter

Enviro Energi har utviklet sertifiserte elektrisitetsprodukter som garanteres å komme fra kraftverk basert på fornybare ressurser. Dette er produkter som skiller seg fra ordinær elektrisitet ved at de ikke inneholder en større eller mindre del ikke-fornybar kraft i form av importert kullkraft eller kjernekraft. De sertifiserte produktene er først og fremst tilpasset de deler av offentlig sektor som kommer inn under Lov om offentlige anskaffelser, men vil også være attraktive for andre kunder som er opptatt av å begrense den miljømessige påvirkning av sin virksomhet. Enviro Energi leverer ikke selv kraft til sluttkunder, men vi selger våre produkter og tjenester som en underleverandør og samarbeidspartner for kraftleverandører.

Ved et samarbeid med Enviro Energi kan man tilpasse sine kraftprodukter til satsingen på miljøvennlige produkter i form av elektrisitet som er sertifisert som fornybar og produsert ved anlegg som ikke bidrar til miljøskadelige klimautslipp eller langsiktige utfordringer knyttet til håndtering av radioaktivt kjerneavfall.

Kostnaden for å sikre seg ren fornybar elektrisitet vil være knyttet til 2 elementer;

• selve dokumentasjonen som viser at den elektrisitet man får er ren fornybar kraft
• betaling til produsenten for den rene fornybare kraften.

Hvordan kostnadene fordeles mellom involverte parter vil være en markedsmessig beslutning, men erfaringer fra andre land taler for at kostnadene vil være såpass lave at alle parter er fornøyd med de forretninger som gjøres. Kunder innenfor offentlig sektor er attraktive kunder for kraftleverandører slik at offentlig sektor gjennom gode innkjøpsrutiner med konkurranse om leveranser vil ha stor mulighet til å både stimulere til økt satsing på fornybare energi-kilder, påvirke produktutformingen og sikre seg best mulig priser. Erfaringer fra tidligere kontrakter viser at for attraktive kunder kan merkostnaden i noen tilfelle falle helt bort.

Kilde: Enviro Energi