Allergifremkallende faktorer

Generelt om allergier og annen overfølsomhet

Forenklet kan man si at allergi kommer av at kroppens normale forsvarsmekanismer mot visse stoffer ikke fungerer riktig som de skal. Man får en uønsket immunologisk reaksjon - en sykdomstilstand som gir en person med allergi ulike symptomer ved kontakt med stoffer som andre personer tåler uten ubehag. Hverdagslige og ellers ufarlige stoffer i vår omgivelse, som f.eks. pollen, stoffer fra husdyr, mat, støv mm, kan fungere som allergener, det vil si stoffer som utløser en immunologisk reaksjon.

Ofte benyttes uttrykket allergi ensbetydende med annen overfølsomhet fordi det er vanskelig å skille symtomene fra hverandre. Overfølsomhet defineres som en tilstand der følsomheten for vanlige stoffer er sykelig forsterket i et eller flere organ, men uten at det immunologiske forsvaret er innblandet som ved allergier. En reaksjon kan forårsakes av for eksempel innåndning av kald luft, røyk og dufter.

Hvorfor allergiene øker i omfang er i dag uklart, til tross for intensiv forskning. Både arvelige faktorer og miljøfaktorer er av stor betydning for sykdomsutviklingen. Det er forsøkt å finne sammenhenger mellom arv og miljøfaktorer som er nødvendig for å kunne finne frem til effektive forebyggende tiltak. Det handler om kompliserte sammenhenger mellon arv og miljø, vår livstil som endres, måten vi bygger hus på, det vil si inneklima, fuktighet osv, nye kjemiske forbindelser, forurenset luft, inne og ute. Ikke minst røykingen har en stor del av skylden. Sterke sammenhenger finnes mellom allergi og passiv røyking.

De allergiske sykdommene innebærer ofte redusert livskvalitet og plager for de som rammes, samt store kostnader til pleie, legemidler, sykefravær og førtidspensjonering. De årlige kostnadene for samfunnet ligger i milliardklassen.

Ulike symptomer ved allergi

Allergisk snue (høysnue) er en allergisk reaksjon i nesens slimhinner. Den er i dag den aller vanligste formen for allergi. 15-20% av befolkningen lider av allergisk snue. Man skiller mellon den sesongbetonte høysnuen og «året rundt snuen». Den sesongbetonte kan forårsakes av pollen fra først og fremst bjerk, ulike gressarter og burot. Den er vanlig forekommende om våren og utover sommeren. Midd- og dyreallergier kan gi opphav til «året rundt snue».

Astma forårsakes av en kronisk betennelse i luftveiene. Den som har astma får anfall av åndenød av ulik grad. Luftrørenes muskler trekker seg sammen, slimhinner hovner opp og slim dannes. Dette gjør at det blir tungt å puste. Natthoste er også et vanlig symptom. Vanlige utløsende faktorer kan være pelsdyr, pollen, støvmidd, røk, kjølig luft, sterke lukter, infeksjoner og anstrengelse.

Hudallergi kan gi seg utslag som eksem eller utslett. Eksem er et samlenavn på ulike betennelsestilstander i huden. Symtomene er rødhet, små hevelser slik at huden blir ru, kløe og små væskefylte blemmer. De vanligeste eksemformene er kontakteksem og atopiskt eksem.

De ti vanligste stoffene som forårsaker kontakteksem er, i avtagende rekkefølge, nikkel, kobolt, krom, parfymestoffer, tiomersal (konserveringsmiddel), kolofonium (harpiksforbindelse), perubalsam (duft- og smakstoffer), kathon CG (konserveringsmiddel), lanolin (ullfett blant annet i salvebasis) og formaldehyd. Flere studier tyder på at nikkelallergier øker og får frembrudd i stadig lavere aldre. Kvinner rammes i størst grad. Lateksallergi har blitt et økende problem, spesielt innen helsestell.

Utslett (urtikaria) er en kortvarig hevelse i huden, ofte omgitt av rødhet. Hver femte person rammes en eller annen gang av akutt urtikaria. Hva som er årsaken til utslettet, forblir som regel ukjent, men det kan være næringsmidler som for eksempel skalldyr, jordbær, egg, fisk og nøtter, eller tilsetningsstoffer slik som azofargestoffer og antioksidanter.

Faktorer som kan forårsake allergi

Noen av de stoffene som kan påvirke oss innendørs og gir opphav til ubehagligheter i luftveiene er tobakksrøyk, husdyr, formaldehyd, parfyme o.l., husstøvmidd, bakterier og mugg. Konsentrasjonen av allergener i lufta innendørs varierer avhengig av årstider, rengjøring, røyking, temperatur og luftfuktighet. Høy luftfuktighet og høy temperatur bedrer forholdene for muggsopper og midd samt øker avdunstingen av formaldehyd.

Avdamping fra maling, lim og lakk kan også forårsake allergiske symptom.

«Sykhussyken» er en populær betegnelse på uspesifiserte symptomer, som er har vært omtalt i de senere årene. Den kan være knyttet til bygningens beskaffenhet, ved kortere eller lengre opphold innendørs.

Symptomene er ofte subjektive og er vanskelige å registrere og måle. De alminnelige symptomene er trøtthet, hodeverk, kvalme, svimmelhet og konsentrasjonsproblemer. Den kan også ytre seg i form av slimdannelse i øyne, nese, hals og i luftrørene.

Hudallergi som resultat av kontakt med kjemiske forbindelser er blant de vanligste yrkeshudsykdommer. De seneste femti årene har det skjedd en enorm utvikling innen den kjemiske industrien. For femti år siden var ca. 500 000 kjemiske forbindelser kjente. I dag har vi 10 millioner kjente kjemiske forbindelser. Hvert år lages i overkant av 100 000 nye forbindelser, de fleste er på laboratoriestadiet.

På verdensbasis finnes det totalt mer enn 3 000 kjente forbindelser som kan forårsake allergi. Antallet øker stadig.

Undersøkelser har vist at luftforurensninger kan bidra til økt forekomst av allergier. Personer med følsomme luftveier, f.eks. personer med astma, påvirkes negativt selv av lave konsentrasjoner av luftforurensninger, spesielt ozon og nitrogenoksider.

Pollen (spesielt fra bjørk, burot og gress) finnes i lufta i varierende mengde avhengig av årstid, og kan gi mange allergikere problemer.

Næringsmidler kan gi allergiske reaksjoner i nesten alle deler av kroppen og varierer fra kløe i halsen til allergisk sjokk. Astma, hoste, snue og kløe i halsen og ellers på huden er vanlige plager. De vanligste næringsmidler som kan utløse allergi er: fisk, egg, kumelk, nøtter, våre vanlige kornsorter (hvete, rug, havre), soyabønner og enkelte grønnsaker.

En egen komité for næringsmidler, knyttet til Nordisk Råd, arbeider blant annet med å opprette en database som inneholder referenser til næringsmidler som kan gi allergiske reaksjoner.