Andre stoffer

Andre miljøødeleggende stoffer

Kjemiske forbindelser i et miljø- og helseperspektiv

Her beskrives i korthet stoffer og forbindelser som er nevnt i andre dokumenter, for å forklare hvorfor visse stoffer og forbindelser bør unngås. Listen er ikke fullstendig, og må suppleres med informasjon fra andre oppslagsverk. Listen er alfabetisk sortert.

Alisykliske hydrokarboner

Ringformede, ikke aromatiske hydrokarboner. De kan være mettede (naftener) eller umettede (terpener). Umettede hydrokarboner inneholder dobbeltbindninger mellom karbonatomene. I avaromatisert White Spirit er aromatinnholdet omdannet til naftener. Limonen er et terpen som kan forårsake allergier.

Alifatiske hydrokarboner

Rette uforgrenede eller forgrenede hydrokarboner. De kan være mettede (parafiner) eller umettede (olefiner). Alifatiske hydrokarboner kan forårsake skader ved innånding, ved svelging eller hudkontakt, samt forårsake skader i luft og akvatiske miljø. De er mindre skadelige enn de aromatiske hydrokarbonene, med unntak av n-hexan som bør unngås.

Alkoholer

Metanol, etanol og isopropanol benyttes ofte som løsemiddel i rengjøringsmidler som oppvaskmiddel, vinduspuss og spylevæske. Glykoler, som etylenglykol, og glyserol, er andre typer av alkoholer. Metanol og etylenglykol er giftige å svelge og kan tas opp gjennom huden. De fleste alkoholene er lett nedbrytbare og derfor ofte et godt alternativ til andre kjemikalier.

Aromatiske hydrokarboner

Det som kjennetegner aromater, er at molekylstrukturen også har en eller flere ringstrukturer, benzenringer. De er effektive løsemidler. Toluen og xylen kan forekomme i mange ulike produkter som kjøpes inn, som eksempelvis maling og lakk, løsemiddel (blant annet i skirens), visse rengjøringsmiddel, til og med i penner! Løsemiddelet benzen er giftig og kreftfremkallende. Det benyttes i dag sjelden som løsemiddel. Drivstoff til forbrenningsmotorer kan inneholde benzen. Aromatiske hydrokarboner bør unngås, både med hensyn til arbeidsmiljø og det ytre miljø.

Aromatisk White Spirit

Se White Spirit

Bleking

Vaske- og rengjøringsmidler inneholder ofte blekemidler. Bleking forekommer også i industrien, som i cellulose- og tekstilindustri.

I vaske- og rengjøringsmidler benyttes hovedsaklig to ulike blekesystem: syrebleking og klorbleking.

Eksempler på forbindelser benyttet under syrebleking, er natriumperborat, natriumperkarbonat og hydrogenperoksid. Perborater omdannes til borater i vaskeprosesser. Det har vist seg at borater har helse- og miljøeffekter som gjør at utslipp til vann ikke bør øke. Perkarbonater har ubetydlig miljøpåvirkning. Ved bleking med hydrogenperoksid dannes syre og vann.

Ved bruk av maskinvaskemiddel skjer blekingen også ved hjelp av enzymer, spesialisert for ulike typer av flekker.

Eksempler på forbindelser som benyttes under klorbleking er natriumhypokloritt og klorisocyanurater. Undersøkelser har vist at vanskelig nedbrytbare organiske klorforbindelser kan dannes ved bruk av hypokloritt i nærvær av organisk materiale.

Bruk av klorholdige midler bør unngås. Dette gjelder også ved bleking av blant annet papir og tekstiler.

Bly og blyforbindelser

Bly benyttes blant annet til maling, rustbeskyttelse, bensin, plast, haggel og kuler, elektronikk mm. Bruken fører til direkte eller indirekte spredning til miljøet. Bly bioakkumuleres og er giftig. Bly er et grunnstoff og brytes derfor ikke ned. Bly er med i OECD's riskobegrensningsarbeide.

Bromerte flammehemmende middel

Se informasjon om flammehemmende middel.

CI Pigment Violet 23 (karbazolfiolett)

Kloranilin som forekommer ved fremstillingen av CI Pigment Violet 23 kan være sterkt forurenset med klorerte dibenzodioxiner og dibenzofuraner.

Desinfeksjon

Formaldehyd kan benyttes som desinfiserende middel. Stoffet bør ikke forekomme i produkter som kjøpes inn fordi det har kreft- og allergifremkallende egenskaper. Klorerte fenolforbindelser skal også erstattes med andre mindre miljøbelastende forbindelser. Bensalkonklorider er giftige eller svært giftige for organismer i vann, samt irriterende for øynene. Hypokloritt og andre stoffer som inneholder reaktivt klor, bør erstattes. De kan danne klororganiske forbindelser.

Etanol har desinfiserende effekt ved høy konsentrasjon (>70%). Ut fra miljøhensyn er det et harmløst middel. Ulempen er at det er svært brannfarlig.

Dibutylftalat

Se ftalater

Diklormetan

Diklormetan er et klorert løsemiddel som benyttes i mange produkter, blant annet i midler for fjerning av maling og lakk, avfettingsmidler osv. Det er skadelig ved innånding, hudkontakt og svelging. En viss kreftrisiko kan ikke utelukkes.

Dioxiner

Dioxin er et fellesnavn for et stort antall organiske forbindelser som består av en grunnstruktur bestående av to benzenringer, klorert i varierende grad og bundet sammen med to eterbindinger. Til denne gruppen regnes også furanene, klorert i varierende grad. Forbindelsene kan dannes ved forbrenning av klorholdig materiale. Mange dioxiner er svært giftige. De er tungt nedbrytbare og anrikes i levende organismer.

EDTA

se vannavherder

Enzymer, "colorsystem"

Enzymer er proteiner som finnes i levende celler og som fungerer som katalysatorer av biokjemiske reaksjoner. Bruken av enzymer har mange fordeler, blant annet effektivitet, spesifikk virkemåte, milde bruksbetingelser, og ingen kjente skadelige miljøeffekter.

Den store økningen av bruken i vaskemidler og utviklingen av nye enzymer stiller krav til overvåkning og vurdering av miljøbelastninger, i produksjon og ved bruk.

"Colorsystem" for kulørt vask består av polymerer og enzymer. Systemet hindrer at farge, som løses ut fra det kulørte tøyet, gir farge til andre plagg ved at fargestoffene blir værende i løsningen.

Emulgator

Emulgatorer forekommer i flytende produkter og hjelper til å holde dårlig vannløslige kjemikalier mer eller mindre i løsning. Spesielt ved lavere temperaturer er dette nyttig. Man benytter vanligvis alkoholer som etanol, isopropanol, glykoler, glykoletere og sulfonerte aromater.

Flussyre, hydrogenfluorid

Flussyre (HF) er en meget sterk syre som forekommer i for eksempel i rengjøringsmiddel for aluminiumsfelger. Den er svært giftig og sterkt etsende, også i lave konsentrasjoner. Syren trenger gjennom huden og kan gå dypt ned i vevet og kan dermed gi betydelige skader. Fluorider er også miljøskadelige.

Fosfonater

Se vannavherdere.

Ftalater

Ftalater (ftalsyreestere) er løselige i mange materialer og kan derfor lett vandre fra produktene til miljøet og inn i organismer. Ftalatene har derfor blitt spredd til store deler av omgivelsene og finnes i alle levende organismer. De benyttes som myknere i plast, men forekommer også i gulvpleieprodukter, maling, lakk, sparkel m m. For mange ftalater mangler opplysninger som muliggjør en fullstendig miljøvurdering.

Dibutylftalat (CAS nr 84-74-2) er til forskjell fra de fleste andre ftalater vel kjent og konstatert miljøskadelig. Forbindelsen skal ikke forekomme i produkter som kjøpes inn. Også andre ftalater bør unngås hvis det er mulig, fordi miljøeffektene er så lite kjente. Bruken av produkter med ftalater bør begrenses.

Fargestoffer

Fargestoffer bør bare inngå i vaske- og rengjøringsmidler av sikkerhetsgrunner. Fargestoffer som benyttes skal være oppgitt i EU's direktiv for kosmetikk (Cosmetic directive 76/768/EEC- March 1989).

Glykoletere

Glykoletere er vanlige som løsemiddel i vannbaserte produkter. De kortkjedete glykoleterne mistenkes å kunne gi reproduksjonsforstyrrelser (spontanaborter, testikkelskader) og fosterskader. Følgende skal erstattes: metylglykol (CAS nr 109-86-4), metylglykolacetat (CAS nr 110-49-6), etylglykol (CAS nr 110-80-5) og etylglykolacetat (CAS nr 111-15-9). Dietylenglykolmonobutyleter (CAS nr 112-34-5) har også i enkelte tilfeller vist seg å medføre helserisiko.

Halogenerte forbindelser

Halogenerte forbindelser er organiske stoffer som inneholder en eller flere av halogenene, det vil si fluor, klor, brom og/eller jod. Eksempler på halogenerte forbindelser er KFK, bromerte flammehemmende midler og fluortensider.

Kadmium og kadmiumforbindelser

Kadmium er et grunnstoff og et tungmetall. Det brukes i blant annet nikkel-kadmium batterier. Kadmium finnes også som forurensning i mineralgjødsel. Kadmium og kadmiumforbindelser ansamles i høy grad i dyr og planter. Giftigheten for organismer som lever i vann, varierer fra middels høy til høy, avhengig av i hvilken form stoffet forekommer. Kadmium akkumuleres i menneskets nyrer og utsondres svært langsomt fra kroppen. Alvorlige og kroniske nyreskader kan bli resultatet av langvarig eksponering av lave konsentrasjoner. Kadmium er kreftfremkallende.

Klorerte hydrokarboner

Klorerte løsemidler utgjør et stort miljø- og helseproblem og bruken av flere av dem er stoppet eller er i ferd med å bli avviklet. Eksempler på klorerte løsemidler er karbontetraklorid, diklormetan, tetrakloretylen, 1.1.1-trikloretan og trikloretylen.

Klorerte parafiner

Klorerte parafiner brukes blant annet som høytrykkssmøreoljer, brannhemmende middel, myknere i plast, i lim og enkelte typer maling. De er vanlig forekommende i miljøet og akkumuleres i næringskjeden. De er giftige for organismer i vann og ofte tungt nedbrytbare. Ulik kloreringsgrad og kjedelengde medfører ulik miljøskade. Bruken av forbindelsene skal begrenses.

Karbontetraklorid

Karbontetraklorid er et klorert organisk løsemiddel som blant annet benyttes ved produksjon av plast og gummiartikler. Karbontetraklorid er skadelig for ozonlaget.

Konserveringsmiddel

Konserveringsmiddel benyttes for å forhindre tilvekst av bakterier. De kan forårsake overfølsomhet og allergier. Behovet for konserveringsmiddel minsker i mer konsentrerte rengjøringsprodukter. Kathon er allergifremkallende og forekommer under en rekke handelsnavn. Formaldehyd er klassifisert som allergi- og kreftframkallende. ATMAC er svært giftig for organismer i vann. Bensalkonklorid er også svært giftig for organismer i vann, og er i tillegg irriterende for øynene. Etanol har konserverende effekt fra konsentrasjoner omkring 6%. Etanol er ikke miljøskadelig i akvatisk miljø, men derimot brannfarlig. Glutaraldehyd er klassifisert som allergifremkallende ved hudkontakt.

Kobber og kobberforbindelser

Kobber og kobberforbindelser anses som miljøskadelige på grunn av den omfattende spredningen og påfølgende konsentrasjonsøkning i miljøet. De er bioakkumulerbare i planter, giftige (toksiske) for organismer i vann og for varmblodige dyr. Man har registrert konsentrasjoner i overflatevann som ligger nær, eller til og med over, de som i laboratorieforsøk gir toksiske effekter på alger, krepsdyr og fisk. Bruksområdene er elektrisk utstyr, ved galvanisering, ved rørlegging og i varmtvannsberedere/varmekjeler. Kobbersalter benyttes som bekjempningsmiddel og som legemiddel.

Krom og kromforbindelser

Krom og kromforbindelser brukes blant annet til legeringer og overflatebehandling, ved garving, og til maling og pigmenter. Hvilke forbindelser av krom som vurderes å være miljøskadelige, er avhengig av om man finner økte konsentrasjoner i naturen, om de er bioakkumulerbare og giftige mot akvatiske organismer og varmblodige dyr. Dessuten er seksverdige kromforbindelser kreftfremkallende ved innånding.

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser

Kvikksølv har unike egenskaper som har blitt utnyttet i lang tid innen forskjellige områder. Det er et av de giftigste metallene. Metallet brytes ikke ned og derfor vil en fortsatt bruk føre til en kontinuerlig økning av kvikksølv i miljøet.

Løsemidler

Organiske løsemidler brukes for å løse opp fett, gummi, maling, lakk, tjære og mange andre stoffer. Organiske løsemiddel kan grupperes til alifatiske, alisykliske, aromatiske og klorerte. Vårt vanligste løsemiddel er for øvrig vann.

Organiske løsemidler fordamper ofte ved vanlig romtemperatur og kan derfor lett innåndes når de benyttes. En del løsemidler kan også tas opp av kroppen ved hudkontakt. Foruten direkte effekter på helsen kan de også, i varierende utstrekning og på ulike måter, påvirke det ytre miljøet. Eksempler på slike påvirkninger er bidrag til drivhuseffekten, nedbryting av ozonlaget, og negativ påvirkning på akvatiske organismer og renseanlegg for avløp.

Metylenklorid

Se diklormetan

Myknere

Se ftalater.

Nonylfenoletoksylater

Se tensider

Optiske blekemiddel

Optiske blekemidler kan finnes i vaskemiddel for tekstiler, og benyttes også innen papir- og tekstilindustrien.

De vurderes ikke til å gi negative helseeffekter på mennesket, men er skadelige for organismer i vann, som fisk og alger. De er ikke biologisk nedbrytbare.

Organiske tinnforbindelser

Organiske tinnforbindelser benyttes blant annet i treimpregnering, plast (som UV-stabilisatorer) og bunnstoff for båter. Mange organiske tinnforbindelser er miljøskadelige. De triorganiske er verst. De bioakkumuleres i høy grad og har høy akutt giftighet. Bruken av disse til bunnstoff for båter er de senere år kraftig redusert.

Parfymer

Parfymer har til hensikt å maskere lukt fra stoffer.

Parfymer representerer et arbeidsmiljøproblem fordi parfymeduft kan irritere luftveiene hos følsomme personer og kan dessuten gi allergier. Det er derfor ønskelig å redusere bruken av parfyme så mye som mulig. Hvis produktet er tilsatt parfymer, skal de være produsert i henhold til retningslinjer fra IFRA (International Fragrance Research Association).

Syrer og baser (alkali)

Mange sterke rengjøringsmidler inneholder sterkt sure eller basiske (alkaliske) stoffer for å bli effektive, f.eks. fosforsyre og natriummetasilikat. Syrer og baser er etsende på hud og øyne ved direkte kontakt. I fortynnede løsninger er stoffene irriterende på huden og irriterende eller etsende på øynene. Etsende produkter bør unngås. Alkaliske stoffer kan inngå i kombinasjon med tensider for å øke middelets rengjørende effekt.

Miljøeffekten av moderate mengder av syrer og alkaliske stoffer fra rengjøringsmiddel er som oftest av liten betydning. Unntatt er fluss-syre som er miljøskadelig og trietanolamin som kan være miljøskadelig. Syrer som helles ut i avløpet kan etse opp avløpsrør av cement.

Tensider

Tensider er en stor gruppe overflateaktive og vaskeaktive forbindelser med mange ulike anvendelsesområder. I vaske- og rengjøringsmidler er de den volummessig største komponenten.

Tensider består av en hydrofob ("vannhatende") og en hydrofil ("vannelskende") del. Avhengig av den hydrofile delens egenskaper pleier tensider å deles inn i aniontensider, noniontensider, kationtensider og amfotære (eller amfolytiske) tensider.

Tensidene gjør at vannet bedre kan fukte tilsmussede fibre og overflater. De frigjør og fjerner smussen og hindrer den fra igjen å sette seg fast på de fibre eller den overflate som rengjøres. Kationtensider er ikke vaskeaktive, men gir andre effekter slik som mykgjøring, antistatvirkning, smussavstøtning, bakteriedreping og korrosjonsbeskyttelse.

De fleste tensider er mer eller mindre giftige for akvatiske organismer. Den biologiske nedbrytbarheten varierer. Det er viktig at vanskelig nedbrytbare tensider unngås. Nedbrytbarheten skal testes i henhold til OECD's retningslinjer.

DSDMAC (DTDMAC, DHTDMAC) er et kationtensid som er tungt nedbrytbart og giftig for organismer i vann. Det benyttes i tekstilskyllemidler. Det bør byttes ut fullstendig.

Nonylfenoletoksylater skal man begrense bruken av. Bruken har stort sett opphørt innen dagligvaresektoren med hensyn til rengjøringsmidler. Man bør likevel se opp for importerte rengjøringsmidler. Tensiden gir opphav til miljøskadelige nedbrytningsprodukter.

Tungt nedbrytbare blokkpolymerer benyttes blant annet i skyllemiddel for oppvaskmaskin og lignende. De er biologisk tungt nedbrytbare og skadelige for akvatiske organismer.

For mennesker har tensider som regel en lav grad av giftighet. Derimot kan de gi lokale irritasjonseffekter på hud og slimhinner, først og fremst ved kontakt med konsentrerte produkter.

Tensider bør være lett nedbrytbare og ikke gi opphav til miljøskadelige nedbrytningsprodukter.

Toluen

Toluen er en aromatisk organisk forbindelse. Stoffet benyttes bl.a. som råstoff til produksjon av andre kjemikalier, som løsemiddel i maling og plast og ellers til fortynning. Toluen finnes også i bensin, og utslippene fra trafikken er større enn fra punktutslippene. Det er giftig for organismer i vann og kan påvirke sentralnervesystemet.

1,1,1-Trikloretan

Dette er stoffer som benyttes i blant annet avfettings- og andre rengjøringsmidler, og i produkter til konsumentmarkedet. Det bidrar til nedbryting av ozonlaget. Det er dessuten skadelig ved innånding, uttørkende for huden og irriterende for øynene.

Tetrakloretylen (perkloretylen)

Stoffet benyttes blant annet til klesrens og som fortynningsmiddel i maling/lakk og lignende. Nedbrytningsproduktene er miljøskadelige. Det er skadelig ved innånding, hudkontakt og svelging. En viss kreftrisiko kan ikke utelukkes.

Trikloretylen

Stoffet benyttes blant annet i maling, ulike lim og lakker og som avfettingsmiddel i industrien. Det er tungt nedbrytbart og moderat giftig for organismer i vann. Nedbrytningsproduktene er miljøskadelige. Trikloretylen er skadelig ved innånding, hudkontakt og svelging. En viss kreftrisko kan ikke utelukkes.

Vannavherdere, kompleksdannere

Smuss og hardt vann inneholder store mengder kalsium- og magnesiumioner som reduserer effekten til vaskemidlene. Vannavherdere gjør hardt vann "mykt" ved å binde kalsium- og magnesiumionene i et såkalt kompleks. Vannavherderne kalles derfor også for kompleksdannere eller komplekseringsreagenser. "Mykt" vann reduserer behovet for avherdere.

Visse vannavherdere er tungt nedbrytbare og sterke kompleksdannere og mistenkes derfor å gi metaller en økt mobilitet i renholdsverk og i naturen, dvs metallene havner lettere i naturen enn om vannavherderne ikke var tilgjengelige. EDTA og fosfonater mistenkes å ha denne effekten. De bør derfor erstattes med andre kompleksdannere.

Fosfater er vanlige og mye omdiskuterte avherdere. Mange har fremført argumentet at det er bedre å benytte fosfater med kjent effekt enn erstatningsstoffer med mindre kjente egenskaper. Faktum er at fosfor er en ikke-fornybar ressurs som på sikt må erstattes. Bruk av fosfater i områder der avløpsvann går til renseanlegg, uten eller med utilstrekkelig fosfatfelling, fører til overgjødsling av innsjøer og vassdrag. Det er dog et poeng å huske på at grunnen til dette er at fosfatene er en begrensende faktor i nærings-grunnlaget disse stedene, slik at f.eks. fosfat-utslipp til havet har ganske mye mindre effekt.

Fosfatene erstattes vanligvis med en kombinasjon av kjemikalier da en enkelt forbindelse ikke kan erstatte fosfatenes funksjon. Forskning pågår for å frembringe nye avherdere. Livsløpsvurderinger som er utført på fosfat og dagens fosfaterstatningsstoffer, peker på at fosfatene snarere er mindre miljøbelastende enn erstatterne.

White Spirit

Produktet benyttes som løsemiddel, rengjøringsmiddel og avfettingsmiddel. White Spirit er petroleumsbasert og består hovedsaklig av alifatiske hydrokarboner med innblanding av varierende mengde aromater. Vanlig White Spirit inneholder 17- 22% aromater, høyaromatisk White Spirit inneholder > 80 % aromater, lavaromatisk White Spirit < 3% aromater og av-aromatisert < 0.5% aromater. White Spirit er ikke lett nedbrytbar. Det er bioakkumulerende og giftig for organismer i vann. Vanlig White Spirit er helseskadelig. Lavaromatisk White Spirit er moderat helseskadelig.

Xylen

Xylen er en aromatisk organisk forbindelse. Det finnes i bensin og utslippene fra trafikken er større enn punktutslippene. Det benyttes også som løsemiddel i for eksempel maling og skirens. Xylen er giftig for organismer som lever i vann og kan skade sentralnervesystemet.