Ozonødeleggende stoffer

Følgende varegrupper berøres mest av KFK og andre ozonnedbrytende stoffer:

• Møbler og tekstiler
• Kontormaskiner
• Hvitevarer
• Bygnings- og innredningsmateriale
• Tjenestekjøp

Bakgrunn

På midten av 80-tallet oppdaget man «ozonhullet» over Antarktis, at atmosfærens ozoninnhold var kraftig uttynnet under den antarktiske vårvinteren. Forskere hadde i noen titalls år advart om at forurensninger av såkalte «freoner», eller KFK-forbindelser («freon» er produsentenes varenavn for disse forbindelsene), skulle kunne bryte ned ozonet i stratosfæren, 10-45 km oppe i atmosfæren. Nå kunne man konstatere at faresignalene var berettiget.

«Ozonhullet» over Antarktis har kommet tilbake hvert år siden det ble oppdaget. Også over den nordlige halvkloden har ozonlaget blitt tynnet ut, mest nærmest nordpolen. Her har uttynningen økt med ca. 5-10% de siste 10 årene. Gjennom en rekke år har ozonlaget over Norden blitt kraftig tynnet ut gjennom vår- og vintermånedene.

Ozonlaget beskytter jorda fra intensiv ultrafiolett stråling. Når ozonlaget tynnes ut, utsettes mennesker, dyr og vekster for mer ultrafiolett stråling. Det kan for mennesker øke risikoen for visse kreftformer, gi dårligere immunforsvar og øke antallet tilfeller av grå stær. Vekstenes fotosyntese blir forstyrret, og dette kan føre til misvekst. I havet omkring Antarktis har forskere konstatert forstyrrelser i økosystemene som man tror er forårsaket av den økede ultrafiolette strålingen.

Det finnes en klar sammenheng mellom KFK-forurensninger og ozonnedbrytningen. I tillegg kommer effekter fra annen forurensning, og ikke minst klimaeffekter. For en mer grundig gjennomgang av problemstillingen henvises til Stratospheric Ozone, en online lærebok om emnet, til The Usenet FAQ on Ozone Depletion og til The Centre for Atmospheric Science ved Universitetet i Cambridge.

Avviklingsplaner

Ved internasjonale konferanser har man besluttet å avvikle bruken av KFK og andre ozonnedbrytende stoffer. Avviklingsbeslutningene er samlet i «Montrealprotokollen», som er underskrevet av de fleste land i verden. Protokollen er reforhandlet flere ganger. Norden har vært pådriver i dette arbeidet.

Ozonnedbrytende stoffer finnes, blant annet, innen følgende bruksområder:

• som kjølemedium
• ved produksjon av visse typer av skumplast
• som brannbeskyttelsesmidler (halon)
• som bekjempningsmidler (metylbromid)

Kjølemidler

Kjølemidler finnes i kjøleanlegg i alle størrelser, fra kjøleskap til kunstfrosne ishaller. De finnes også i varmepumper og i klimaanlegg.

Fra et innkjøpssynspunkt er de viktig å vurdere materialer og konstruksjon, samt valg av kjølemiddel. Kjølemiddelmengdene skal holdes sa lave som mulig. Kjølemiddelet skal ha lavest mulig påvirkning på ozonlaget og klimaet på jorda.

KFK

er den viktigste ozondreperen. I kjølesammenheng kalles de ofte R12, R11 osv. De er seiglivede stoffer som består av karbon, klor og fluor, og det er klorinnholdet som gjør dem farlige for ozonlaget. Fra og med 1. januar 1995 er det ikke lovlig å bruke KFK som kjølemiddel ved nye installasjoner, produksjon eller import.

HKFK

ligner kjemisk sett på KFK, men er mindre seiglivede og har derfor ikke like stor ozonnedbrytende effekt. Bruken av HKFK skal gradvis avvikles.

Utviklingen av alternativer til disse ozonnedbrytende stoffene går nå fort.

HFK

er også kjemisk nært beslektet med KFK. De inneholder imidlertid ikke klor, og påvirker derfor ikke ozonlaget. De er derimot seiglivede, naturfremmende stoffer som har en viss drivhuseffekt. HFK-forurensningene er et bra alternativ for raskt å komme bort fra bruken av KFK og HKFK, men på sikt vil en ha behov for alternativer til HFK også.

Hydrokarboner

som propan, butan, isobutan og pentan har hverken ozonnedbrytende effekt eller drivhuseffekt. De er billige og energieffektive men dessverre også brannfarlige. Kjøleskap med hydrogenkarbonkjølemidler produseres av flere fabrikanter. Propan finnes i varmepumper, og utprøves også i Norden for kjøleanlegg i restauranter, klimaanlegg og kjøling i butikker.

Ammoniakk, NH₃

har ingen innvirkning på ozonlaget og har ingen drivhuseffekt. Ulempen er at ammoniakk er giftig og under visse omstendigheter eksplosivt. Ammoniakk er et kjølemiddel som har vært lenge i bruk i for eksempel industrikjøleanlegg og i ishaller. Med ny teknikk, for eksempel i indirekte lukkede systemer, kan kjølemiddelmengdene holdes lavere. Ammoniakk begynner derfor å dukke opp på flere bruksområder, blant annet i større luftkjøleaggregater, større butikker og lager.

Skumplast

HKFK benyttes ved produksjon av visse typer av hard skumplast som brukes for isoleringsformål. For ekstrudert polystyren, XPS (f.eks. i grunnisoleringsplater) kan det være snakk om å innføre forbud mot produksjon. Hard skumplast med HKFK skal derfor ikke kjøpes inn.

Brannbeskyttelsesmidler

Halon kalles en gruppe stoffer som er nært beslektet med KFK, men som inneholder brom. Disse er enda mer aggressive mot ozonlaget enn KFK. Halon slukker effektivt ild, uten å være skadelig for mennesker eller utrustning. Under en periode ble det installert halon i mange faste brannslukningsanlegg (sprinklersystem), frem for alt i datarom, rom for telefonsentraler, og i kontrollrommene i prosessindustrien. Innen forsvaret har bruk av halonanlegg vært omfattende, f.eks. i kommandosentraler, i fly og i ubåter. Halon har også vært benyttet i håndbrannslukkere.

I 1991 ble det innført et forbud mot nye installasjoner av halonanlegg. I løpet av 1998 skulle all bruk av halon vært avviklet.

Det er viktig at de som fremdeles har halonanlegg, planlegger å bytte dette ut med annen brannbeskyttelse, og at man påser at halonet i det eksisterende anlegget blir tatt hånd om for destruksjon eller gjenvinning. Gamle håndbrannslukkere skal også tas hånd om, og halonet skal destrueres eller gjenvinnes.

Bekjempningmidler

Metylbromid benyttes ved skadedyrsbekjempning. Det er stabilt og bromholdig og derfor skadelig for ozonlaget. Bruk av stoffet metylbromid skal avvikles i løpet av 1998. I den grad det forekommer i kommunal virksomhet bør metylbromid byttes ut med andre alternativer.

Kjemisk vask

Bruk av CFC 113 som kjemisk vaskemiddel er forbudt.