Skumvæsker

Innledning

Det finnes i hovedsak to bruksområder for skumvæsker:

1. Skumvæsker benyttes til å slukke branner
2. Skumvæsker benyttes til å øve med

Vann er det vanligste slukkemiddelet mot brann, men ved brann i f.eks. bensin, olje og kjemikalier, kreves ulike typer av skumvæsker. Skumvæsker benyttes ved brannstasjoner, flyplasser, oljeraffinaderier, bensinstasjoner, militære anlegg, kraftverk, havner mm.

Skumvæsker er basert på proteiner eller detergenter, ofte i kombinasjon med fluoroverflateaktive substanser og polymerer. Dessuten inngår glykoler eller glykoleter som forbedrer skumdannelsen. Glykol benyttes også for å forhindre at produktet fryser. Flere av disse stoffene har potensiale til å gi uønskede effekter i miljøet. En undersøkelse gjort av Stockholm Vatten viste at rensesverkets nitrifiering (del av nitrogenrensningen) ble hemmet av skumvæsker.

Oljeutslipp på land er normalt lett å sanere bort fra miljøet gjennom oppsamling. Skumvæsker inneholdende tensider kan emulgere petroleumsdrivstoff. Dette gjør at oljen blir mer lettflytende og kan transporteres ut i nærliggende vassdrag og påvirke de organismer som lever der. Dessuten tas emulgert olje lettere opp av organismen sammenlignet med olje og tensider hver for seg. Risikoen for at grunnvannet blir forurenset øker også.

Det er viktig å huske på at ved en brann, avgis alltid toksiske stoffer til omgivelsene, selv når skumvæsker ikke benyttes. Disse stoffene havner både i luften og i slukkevannet. Foruten de ulike skumvæsketypenes ingredienser, påvirkes miljøet av slukketeknikker og brannens omfang.

Viktige egenskaper hos skumvæsker er at de skal ha:

• Bra slukkevirkning
• Rask utflytning - rask kontroll.
• Bra beskyttelse mot gjentenning - langsom drenering - med andre ord skal skumvæskens dekke brytes ned langsomt.
• Bra brenseltoleranse - skummet skal være motstandsdyktig mot emulgering, dvs. ikke oppblandes med brenselet, da stor risiko finnes for gjenantenning og dermed risiko for personalet. Bra brenseltoleranse er også bra for rense- og avløpsverk, som får problemer med å utskille skummet fra brenselet om det emulgerer. Dessuten bør miljø- og helsepåvirkningen være så liten som mulig for vassdrag, renseverk og personalet.

Miljøeffektene av skumvæsker er lite undersøkt og det finnes ikke bedre alternativer sett fra et miljøsynspunkt - så vidt vi vet. Dog kan man som et første skritt unngå å kjøpe inn skumvæsker som inneholder stoff som bedømmes som miljø- og helsefarlige. Disse stoffene bør avvikles ifølge "Kemikalieinspektionen".

Ulike typer av brannskumskategorier.

Skumvæsker deles inn i to hovedkategorier, proteinbaserte og syntetbaserte.

1. Proteinbaserte skumvæsker

   Proteinskumvæsker (P)

   Skumvæsker basert på hydrolisert naturlig protein (som "dyrekløver" og horn).

   Fluorproteinskumvæsker (FP)

   Proteinbaserte skumvæsker med tilsetning av fluoroverflateaktive substanser, for å gi rask utflytning.

   Filmdannende fluorproteinskumvæsker (FFFP)

   Proteinbaserte skumvæsker med tilsetning av filmdannende fluoroverflateaktive substanser. Dette gjør at skummet raskt danner en film oppå "kolvætebrænslen".

   Filmdannende fluorproteinskum (FFFP-AR)

   Samme oppbygning som FFFP men med tilsetning av polymerer som gjør AR-væsken brukbar mot vannløselig væske som f.eks. alkoholer og ketoner.

2. Syntetbaserte skumvæsker

   Tensidbaserte skumvæsker (detergentskumvæsker) (D)

   Skumvæsker basert på syntetiske, overflateaktive substanser av kolvæten med stabiliserende tilsatser.

   Filmdannende skumvæsker (AFFF)

   Syntetiske skumvæsker med filmdannende fluoroverflateaktive tilsatser.

   Filmdannende fluorsyntetskum (AFFF-AR)

   Samme oppbygning som AFFF men med tilsats av polymerer for å gjøre skumvæsken resistent mot alkoholer.

Miljøpåvirkning fra stoff i skumvæsker

Glykoletere benyttes i syntetiske skumvæsker for skumdannelse. Visse korte glykoletere mistenkes å kunne gi reproduksjonsforstyrrelser og fosterskader, samt skader på blod og immunforsvar hos mennesker. Butylglykol som forekommer i visse skumvæsker mistenkes å kunne gi skader på blod og immunforsvar.

I visse skumvæsker utgjør glykoler/glykoletetere mer enn halvparten av innholdet, hvilket betyr at store mengder av disse stoffene kan havne i naturen i forbindelse med brannslukning. Skumvæsker bør ikke inneholde noen av følgende glykoletere. Samtlige finnes med på "Kemikalieinspektionens begrensningsliste".

• Etylglykol
• Etylglykolacetat
• Metylglykol
• Metylglykolacetat

Sett ut fra et miljøsynspunkt er f.eks. hexylenglykol tilsatt proteinbaserte væsker, bedre for å gi en forsterket skumdannelse. Proteinet er i seg selv også skumdanner.

Miljømyndighetene i USA har undersøkt bruken av glykoletere under de siste årene, blant annet for å vurdere glykoleterenes negative effekter på menneskenes reproduksjonsevne. Glykoletere er opptatt i "The specific Toxic Chemical listing 40" CFR PART 372, hvilket i korthet betyr at utslippene skal rapporteres til miljømyndighetene. EU forventes å innføre begrensninger for Glykoletere.

Tensider inngår ofte i stor prosentandel i syntetbaserte skumvæsker. I visse skumvæsker, både syntet- og proteinbaserte, inngår fluoroverflateaktive substanser med noen prosenter. Fluorkjemikalier er nødvendige for å oppnå rask utflytning og slukningseffekt. Disse stoffene er meget stabile, dvs vanskelig nedbrytbare og giftige. Det betyr at de kan forårsake skadelige langtidseffekter i miljøet.

Ved brannøvelser bør skumvæsker med fluoroverflateaktive substanser så langt som mulig unngås. Skumvæsker uten miljøfarlige fluortensider er ønskelig sett fra et miljøsynspunkt. I påvente av produktutviklingen - velg produkter med så lavt innhold som mulig.

Overflateaktive substanser av kolvæte er toksiske. De finnes i syntetbaserte skumvæsker. Detergentbaserte skumvæsker inneholder kolvætesubstanser som er adskillig giftigere enn hydrolisert protein. Kolvætetensider påvirker renseverkene negativt gjennom å vanskeliggjøre oljeutskillingen fordi de tenderer til å emulgere petroleumkolvæten.

Visse tensider brytes ned til stoff som ikke er lett nedbrytbare og som kan ha skadelige effekter. Alkylfenoletoxilater kan gi langsiktigte skadelige effekter i miljøet og bør derfor ikke benyttes.

Konserveringsmedel tilsettes for å hindre mikrobiell tilvekst i proteinskumvæskene. Dette er kun nødvendig om skumvæsken ligger forblandet under lang tid, som f.eks. i sprinklersystem.

Øvningsskum

Ved øvelser skal man unngå å bruke skumvæsker med fluoroverflateaktive substanser. I første hånd bør øvelsesskumvæsker benyttes. Det finnes to typer av øvelsesskumvæsker, en syntetbasert og en proteinbasert.

Den syntetbaserte øvelsesvæsken er 100% nedbrytbar og inneholder samme produkter som finnes i sjampo og oppvaskmiddel. De er ufarlige for mennesker men direkte giftige for fisk og vannorganismer fordi mangel på løsemidler ofte erstattes av høye konsentrasjoner av overflateaktive kolvætesubstanser. De er heller ikke å anbefale for vassdrag og renseverk. Den proteinbaserte øvelsesvæsken inneholder hverken glykoleter eller detergenter og er også nedbrytbar. Selvom man benytter øvelsesskum skal man selvsagt ikke utføre øvelsen på en måte som fører til at drivstoff, skum og slukkevann sprer seg ukontrollert.

Skumvæsker med bedre miljøegenskaper

Data om skumvæskers miljøegenskaper er dårlig dokumentert og sikre slutninger er vanskelige å trekke. I en rapport som redningsverket (i Sverige) gjorde i 1995 trekker man den slutning at proteinbaserte skumvæsker generelt er mildere mot miljøet. Det er viktig at leverandøren har fylt inn et korrekt og fullstendig varedeklarasjonsark slik at det finnes grunnlag for en kvalifisert beslutning. I fremtiden vil det forhåpentlig finnes mer miljøtilpassede slukningsprodukter.