Lover og regelverk

Det har tidligere hersket stor usikkerhet om hvordan offentlige oppdragsgivere kan ta miljøhensyn gjennom innkjøp. Grunnen til denne usikkerheten er at de lover og regler som gjelder for området ikke er utformet med tanke slike hensyn. Imidlertid ble det gjennom Rio konferansen i 1992 satt søkelys på offentlige innkjøp som virkemiddel for å stimulere til bærekraftig produksjon og forbruk, og spørsmålet om hvorvidt dette var mulig innenfor eksisterende regelverk ble derfor stilt.

Det norske regelverket for offentlige innkjøp er det samme som i EU. Det er derfor EU-direktiver som ligger til grunn for den norske loven om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Det siste året har det skjedd en utvikling både i de norske forskriftene og i forhold til direktivene som ligger til grunn. Mange av spørsmålene om hvordan miljøhensyn kan tas gjennom innkjøp er derfor avklart. Det er spesielt tolkningsdokumentet fra EU som har bidratt til dette.

En viktig konklusjon er at det er fullt mulig å ta miljøhensyn innenfor offentlige anskaffelsesregler. Miljøkrav kan stilles på lik linje med andre krav så sant de ikke er diskriminerende. To andre viktige prinsipper er objektivitet og proporsjonalitet. Dvs at alle krav som stilles skal stå i forhold til det som skal leveres.

Hvordan ta miljøhensyn

Valg av kontraktens gjenstand

En anskaffelse starter som regel med at man bestemmer seg for hva som skal kjøpes inn, dvs kontraktens gjenstand. Her har den offentlige oppdragsgiveren en stor frihetsgrad når det gjelder å velge miljøriktige løsninger. I praksis vil det bety å velge å kjøpe brukt heller enn nytt, kjøpe el-bil heller enn bensindreven bil, eller å velge fjernvarme heller enn oljebasert oppvarming.

Kvalifikasjon av leverandør

I både større og mindre anskaffelser er det vanlig at leverandøren kvalifiseres til å delta i konkurransen om tilbudet. Denne kvalifikasjonen skal foretas før anbudet eller tilbudet vurderes. Det er derfor ikke lov til å benytte kvalifikasjonskriterier når det mest fordelaktige tilbudet velges. Når leverandøren først er kvalifisert til å delta i konkurransen, er det utelukkende tilbudet som skal vurderes.

Det har vært stilt spørsmål om det er tillatt å kreve at leverandøren er miljøsertifisert etter ISO 14001, EMAS eller Miljøfyrtårnsordningen. Innenfor dagens regelverk er dette ikke mulig, annet enn i de tilfeller hvor slik kompetanse er påkrevet for å gjennomføre leveransen. Dette må derfor vurderes fra anskaffelse til anskaffelse.

Miljøkrav

Miljøkravene til selve varen eller tjenesten blir stilt gjennom kravspesifikasjonen. Her sier forskrift om offentlige anskaffelser at det så langt det er mulig skal stilles miljøkrav til produktets ytelse eller funksjon (§§ 5-1 og 12-1). Det er ikke så mange begrensninger i regelverket til hvilke krav som kan stilles, men hovedregelen om at det ikke skal være diskriminerende gjelder. Det er tillatt å stille krav til produksjonsprosess i de tilfeller hvor den påvirker produktets usynlige eller synlige egenskaper. Eksempler på dette er grønn strøm og økologisk dyrket mat.

Det er ikke tillatt å kreve at produktet skal være merket med for eksempel Svanemerket, fordi dette kan virke diskriminerende. Det er imidlertid tillatt å bruke kriteriene som ligger til grunn for å få tildelt Svanemerket i selve kravspesifikasjonen for anskaffelsen. Merket blir da et bevis for at kriteriene er oppfylt. Det må også godtas annen dokumentasjon på at kriteriene er oppfylt.

Østfold fylkeskommune har valgt å standardisere miljøkravene for en rekke varegrupper, og disse kravene finnes i skjemaene.

Valg av tilbud

Det tilbudet som har den laveste prisen eller er økonomisk mest fordelaktig skal velges. Østfold fylkeskommune har bestemt at tildelingskriteriet økonomisk mest fordelaktig skal benyttes i alle anskaffelsesfaser. Dette betyr at det er forhold utover laveste pris som skal avgjøre hvilket anbud eller tilbud som velges.