Miljøledelse

Miljøledelse basert på EMAS og ISO 14000

EMAS og ISO 14000-serien blir ofte nevnt når man snakker om miljøledelsessystemer. EMAS er en forkortelse for "Eco Management and Audit Scheme", med andre ord et miljørevisjonssystem. EMAS trådte i kraft i april 1995. ISO er en forkortelse for den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (International Standardisation Organisation). ISO utvikler for tiden flere miljøstandarder i den såkalte ISO 14000-serien. Den viktigste standarden er ISO 14001 Miljøledelsessystem.

ISO 14001 og EMAS ligner på hverandre men er ikke identiske. ISO 14001 skal først og fremst være et ledelsesinstrument for å sikre et visst kvalitetsnivå på bedriftens interne miljøarbeid. ISO 14001 kan sies å utgjøre en delmengde av EMAS, som krever ytterligere tillegg i arbeidet, blant annet en obligatorisk innledende miljøutredning, med mer konkret fokus på at arbeidet skal føre til forbedringer i det ytre miljøet samt frem for alt at bedriftens miljøarbeid godkjennes og offentliggjøres. ISO 14001 kan dermed sammenlignes med den interne kjernen i virksomheten mens "EMAS-tillegget" utgjør skallet på kjernen, bestående av en komplettering av ISO 14001 rettet mot eksterne miljøforhold og ekstern kommunikasjon.

Det finnes flere gode grunner til å integrere ISO 14001 og EMAS. De fleste bedrifter som har blitt EMAS-registrerte, har gjort dette, og det kommer ganske sikkert også til å gjelde de som registrerer seg i fremtiden. Ytterligere en grunn til å integrere ISO og EMAS er at en sparer både tid og penger da sertifiseringsorganer ofte er akrediterte for begge systemene og kan kontrollere og godkjenne begge systemene samtidig når de besøker bedriften.

Miljøledelse i Norge

Under følger en oversikt over de viktigste ordningene for miljøledelse som finnes i Norge i dag.

EMAS-ordningen

Den 10. april 1995 iverksatte alle EU-land den frivillige ordningen for miljøregistrering av industribedrifter - EMAS (Eco-Management and Audit Scheme). Denne er fulgt opp i Norge med en egen forskrift fra Statens forurensningstilsyn (T-1102). Denne kan fås ved henvendelse til SFT (tlf. 22 57 34 00, faks 22 67 67 06).

EMAS gir industrivirksomheter, dvs. den enkelte produksjonsfabrikk og ikke et helt selskap, mulighet til å registrere seg i henhold til nærmere bestemte kriterier for miljøstyring i bedrifter. Bedriften må også forplikte seg til en løpende forbedring av egen miljøsituasjon. De EMAS-registrerte bedrifter forplikter seg til å:

• Vedta en miljøpolicy
• Foreta en miljøgjennomgang av alle aktiviteter
• Fastlegge miljømål
• Innføre et miljøstyringssystem som inkluderer intern miljørevisjon
• Vedta et miljøprogram
• Utarbeide regelmessige miljøredegjørelser
• Bedriftene skal gi allmennheten informasjon om sin miljøinnsats gjennom jevnlige miljøredegjørelser

Miljøredegjørelsen skal være offentlig, og omfatte alle vesentlige utslipp og forbruk, samt opplyse om virksomhetens miljøpolicy, miljømål og miljøstyringssystem. Redegjørelsen skal verifiseres av en uavhengig godkjent miljøkontrollør. Bedriften vil bli registrert både i et EU-register og i Brønnøysundregistrene. Her vil innkjøpere kunne sjekke leverandører.

EMAS-registrerte bedrifter får anledning til å benytte en spesiell logo på sine brevark, konvolutter osv., men ikke som merke på produktene. Logoen er felles for hele Europa.

OBS! For å bli EMAS-registrert må virksomheten oppfylle alle aktuelle krav i miljølovgivningen i sitt eget land. Er disse kravene lave, kan en EMAS-registrert virksomhet ha lavere miljøstandard enn en ikke-EMAS-registrert virksomhet i et land med generelt strengere miljølovgivning.

Norske bedrifter skal i hovedsak allerede ha de nødvendige organisatoriske elementene på plass gjennom sitt internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet. Forskjellene ligger i at internkontrollforskriften dekker hele området helse, miljø og sikkerhet, mens EMAS bare dekker bedriftens påvirkning på det ytre miljø. EMAS innebærer i tillegg en forpliktelse til kontinuerlig forbedring av egen miljøsituasjon, offentlig redegjørelse om situasjonen, samt en ekstern godkjenning.

Merk! Det at en bedrift overholder ulike standarder eller er EMAS-godkjent, er ingen garanti for at bedriftens produkter er miljøeffektive. Du som innkjøper har imidlertid sikret deg at bedriften tar sitt miljøarbeid seriøst.

Beskrivelse av EMAS-systemet

EMAS er en frivillig forordning og et innslag i EU-kommisjonens femte aksjonsprogram "Mot en bærekraftig utvikling". Hensikten med EMAS er å stimulere bedrifter til å videreutvikle sitt miljøarbeid på en systematisk og enhetlig måte utover de krav som lovgivningen stiller. Dette skjer gjennom et detaljert program med klare mål, tiltaksprogram og måleparametre. Denne nye formen for miljøarbeid er en løpende virksomhet og skal føre til en gradvis forbedring over tid.

EMAS tar utgangspunkt i en forebyggende måte å drive miljøarbeid. Dette fører på sikt til lavere kostnader gjennom bedre styring og utnyttelse av råvarer, redusert avfall og farlige restprodukter, samt mindre risiko for miljøulykker. Dessuten blir det enklere å planlegge nødvendige miljøinvesteringer effektivt. EMAS bygges hovedsaklig opp av 10 grunnelementer.

1. EMAS forutsetter at miljøarbeidet forankres hos både bedriftsledelsen og personalet med en organisasjonsplan, klare retningslinjer, et arbeidsprogram, rutiner, instruksjoner og avklaring av ansvars- og myndighetsforhold. Dette er helt vesentlig for at en bedrift skal kunne se de mulighetene som en EMAS-registrering medfører.
2. EMAS foreskriver en obligatorisk innledende miljøutredning for å garantere et best mulig utgangspunkt for et rasjonelt og kostnadseffektivt miljøarbeid. Det er vesentlig å kartlegge nøye og identifisere de "signifikante miljøaspektene" som det kommende miljøarbeidet skal rette seg mot for å kunne oppnå det best mulige miljøresultatet.
3. EMAS gir en bedriftsledelse mulighet til å drive et effektivt miljøarbeid med god kvalitet og på en strukturert måte. Arbeidet inneholder et antall gjentagende momenter; miljøutredning, miljøpolicy, miljøprogram, miljøstyringssystem, miljørevisjon og miljødokumentasjon. EMAS stiller ingen forutbestemte krav på miljøytelse. Bedriften skal selv sette sine mål for arbeidet etter sine forutsetninger og ambisjoner. Med gjentagende intervaller, fra 1-3 år avhengig av virksomhetens størrelse, granskes miljøstyringssystemet og miljødokumentasjonen av en utenforstående instans.
4. I mange tilfeller er miljøbelastningen fra råvarer og komponenter, som under transporter og avfallsbehandling, relativt stor. EMAS-tilsluttede bedrifter kommer derfor til å kreve et økt miljøengasjement, tilsvarende sitt eget, av sine leverandører og entreprenører. Dette kan vise seg viktig i fremtiden da EMAS kan bli et vanlig krav ved miljøtilpassete offentlige innkjøp.
5. EMAS krever at miljøaspektene skal tas vare på både ved råvareutvinning og foredling, ved produktplanlegging (utforming, emballasje, transport, forbruk retur og gjenvinning) og ved avfallshåndtering.
6. EMAS-systemet er innrettet på at miljøarbeidet også skal føre til bedre miljøforhold i våre omgivelser.
7. EMAS har til hensikt å stimulere bedrifter til frivillig å gå videre med miljøarbeidet og stille opp stadig høyere mål for sin virksomhet i en streben etter en stadig forbedring og redusert påvirkning av det ytre miljøet.
8. EMAS krever at bedrifter i en miljødokumentasjon skal offentliggjøre ikke bare målsetningen med miljøarbeidet, men også hvordan arbeidet utføres og resultatet av miljøarbeidet. Miljødokumentasjonen skal kontrolleres og godkjennes av en uavhengig og akreditert instans. Miljødokumentasjonen skal blant annet gjøres tilgjengelig for allmennheten og skrives på en "kortfattet og begripelig måte".
9. Enhetlig og overskuelig miljøinformasjon, i form av en EMAS-godkjent miljødokumentasjon, øker kvaliteten i dialogen og forståelsen mellom ulike aktører på miljøområdet. Bedrifter får gjennom dette en mulighet til å gi sitt syn på hvordan miljøarbeidet bør drives. EMAS kan også bidra til at bedrifter kan oppnå et enklere og smidigere forhold til tilsynsmyndighetene.
10. En bedrift som er godkjent ifølge EMAS, føres inn i et offisielt register som offentliggjøres i hele Europa. Bedriften får dessuten i sin markedsføring og kommunikasjon med kunder og øvrige interessenter benytte et særskilt EMAS-symbol med en såkalt deltagerforsikring.

ISO 14 000-serien

De fleste bedrifter kjenner betydningen og viktigheten av kvalitetssikring og ISO 9000-standardene. International Standardisation Organisation (ISO) har utarbeidet internasjonale miljøstandarder (ISO 14 000-serien). Standardene vil være basert på de samme prinsipper som standardene for kvalitetsledelse og kvalitetsrevisjon. Det er grunn til å tro at disse standardene etter hvert får den samme betydningen som ISO 9000. Spesielt to av standardene er av avgjørende betydning, ISO 14 001 og ISO 14 004.

ISO 14 001 er et kravdokument som spesifiserer hvordan systemet i praksis skal bygges opp.

ISO 14 004 er en veiledning for bedrifter og organisasjoner som ønsker å innføre et miljøledelsessystem. Det er også utarbeidet standarder for miljømerking, miljøterminologi, livsløpsanalyser og miljøindikatorer, det vil si regler for hvordan man skal bedømme hvor miljøeffektiv produksjonsprosessen i en bedrift er. Her ser man blant annet på bruken av ikke-fornybare innsatsfaktorer og energikilder.

EU benytter ISO 14 001 som referanse i sitt EMAS-system.

Nasjonale standarder

Nasjonale standarder for miljøstyring har opphørt etter innføringen av ISO 14 000-serien og EMAS. Norsk Allmennstandardisering (NAS) kan gi mer informasjon om de ulike standardene (tlf. 22 04 92 00, faks. 22 04 92 15)

Internkontrollforskriften

For å fremme helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i norske bedrifter har norske myndigheter vedtatt lover og regler som alle virksomheter i dag er pålagt å forholde seg til. Med virkning fra 1. januar 1992 (totalt revidert 1. januar 1997 - tilpasset små og mellomstore bedrifter) er det gitt forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-forskriften eller internkontrollforskriften).

Internkontrollforskriften setter krav til virksomhetens oppfølging av lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. På mange måter tilsvarer dette ISO 9000-standardenes krav til kvalitetssikring. Internkontroll (IK) er et styringssystem for HMS-aktivitetene i virksomheten, og forskriften pålegger virksomhetene å sette egne mål for virksomhetens HMS-arbeid, klargjøre ansvar og oppgaver og arbeide systematisk for å nå målene. Den gir videre bestemmelser om at den som er ansvarlig for virksomheten, plikter å sørge for systematisk oppfølging av gjeldende krav fastsatt i arbeidsmiljøloven, forurensningsloven, brann- og eksplosjonslovgivningen, produktkontrolloven, sivilforsvarsloven, og lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Formålet er å fremme helse, miljø og sikkerhet, dvs:

• arbeidsmiljø og sikkerhet
• vern mot helse- og miljøskader fra produkter - vern av det ytre miljø mot forurensing og en bedre behandling av avfall

Forskriften innfører ingen nye bestemmelser på disse områdene, men krever at de gjeldende krav til internkontroll settes i system i den enkelte virksomhet. Forskriften sier ikke noe om hvordan etablering av et IK-system skal skje. Det er altså opp til hver enkelt bedrift hvordan dette legges opp.

Forskriften gir imidlertid pålegg om å beskrive de rutiner og prosedyrer som inngår i IK-systemet og hvordan det virker. Man skal dessuten til enhver tid kunne dokumentere overfor myndighetene at HMS-systemet virker som beskrevet. Forskriften krever at IK-systemet skal være dekkende for alle aktiviteter virksomheten har. Virksomhetene kontrolleres med ujevne mellomrom ved ekstern revisjon fra myndighetene.

Det er ikke mulig å få en ekstern bekreftelse på internkontrollsystemets kvalitet. Med hensyn til revisjonsrapport og avvik er det vanlig praksis at bedriften i brevs form bekrefter overfor tilsynsmyndighetene at avvikene er rettet opp.