Statistikk 2008
Transport
Kjøretøy
Ved å kjøpe biler som er mest mulig miljøvennlige, kan vi hjelpe til med å minske utslipp av luftforurensninger fra veitrafikken.
Den miljøbevisste bilkjøperen har i tillegg til avgasser også en del andre miljøaspekter å ta hensyn til, blant annet drivstofforbruk og utslipp av karbonmonoxid og andre gasser, drivstoffkvalitet og kjørevaner.
Miljøklassifisering
Norge følger miljøklassifiseringen til EU. Kravene til utslipp er beskrevet i direktiver som blir justert med jevne mellomrom. Kjøretøytyper er bestemt i forskjellige kategorier.
EU-direktiv 94/12/EC gjelder både diesel- og bensinmotorer i personkjøretøyer (kategori "M") med maks 6 sitteplasser og tillatt totalvekt ikke over 2.500 kg.
EU-direktiv 93/59/EEC gjelder øvrige kjøretøyer med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg (kategori "N1" er godsbiler). I 93/59 er det forskjellige krav, ved typegodkjenning brukes TAS (Type Approval Standard) og ved registrering brukes COP (Conformity Of Production). Kravene gjelder også direktiv 91/542/EEC.
EU-direktiv 91/542/EEC gjelder dieselmotorer i lastebiler. Det vil si tunge kjøretøyer med tillatt totalvekt over 3.500 kg. I direktivet er kravnivået betegnet A eller B, eller henholdsvis "Euro I" og "Euro II". I år 2000 kommer "Euro III" krav.
Generelt kan en si at nyere biler har lavere utslipp av ikke-ønskelige komponenter i avgassene. EU-direktivene skjerpes med jevne mellomrom. Miljøbelastningen av kjøretøyparken blir redusert ved å redusere gjennomsnittsalderen på kjøretøyene.
Arbeidsmaskiner
Arbeidsmaskiner består av arbeidskjøretøy og arbeidsredskaper. Typiske kjøretøy er traktorer, hjullastere, gravemaskiner og terrengkjøretøy. Typiske redskaper er motorsager, gressklippere ol. Arbeidsmaskiner slipper ut anslagsvis 20% av de totale CO2-utslippene i Norge.
EU har utarbeidet en rekke direktiver for utslipp av avgass og tilsvarende direktiver utarbeides i Norge.
Fra vugge-til-grav eller fra vugge-til-vugge
Ved produksjon av biler skjer utslipp av organiske løsemiddel i forbindelse med lakkeringen. Tradisjonell metallic-lakk gir opphav til spesielt store utslipp av løsemidler. En del fabrikanter har begynt å benytte vannbaserte lakksystemer ved produksjon av nye biler. Dette er noe som også begynner å komme i hele billakkeringsbransjen. Prosessen bør starte i sammenheng med kommunale innkjøp av kjøretøy og reparasjonslakkering. Fargepigmenter som inneholder stoffer som bly, krom og kadmium bør unngås.
Mange nye kjøretøy er utstyrt med klimaanlegg. Disse inneholder gjennomsnittlig 1 kg kjølemedium hver. Innholdet av kjølevæske kan også være verdt å vurdere. Utviklingen har ført til at det i dag finnes miljøvennlige alternativer.
Et annet aktuelt spørsmål er kondemnering av kjøretøy. Bransjen arbeider aktivt for å få frem retningslinjer for en kretsløpstilpassing av bilenes enkelte bestanddeler. En bil består av stål, plast, glass, elektronikk, klimaanlegg, dekk etc. En bil kan være gjenvinnbar til over 90%.
Fra 1. januar 1998 trådte et produsentansvar i kraft som gjelder for biler produsert etter denne dato. Forordningen innebærer i korthet at produsentene skal ta hånd om de vrakede bilene på en miljøvennlig måte og gjenvinne og gjenbruke materialet som inngår i bilene.
- Bilprodusenten skal konstruere biler med sikte på en høy grad av gjenvinning
- Fra 2002 skal minst 85 vektprosent av en bil tas hånd om ved kondemnering for gjenvinning, gjenbruk eller energiutvinning. Fra år 2015 skal 95 vektprosent håndteres på denne måten.
Et dårlig eksempel på hva dagens biler kan inneholde er kadmium. Opp til 10% av det kadmium som finnes i slam fra visse avløpsrenseanlegg kommer fra rengjøring av kjøretøy. Dette kvantumet av kadmium kommer ikke fra rengjøringsmidler, men fra karosseriene. Konsentrasjonene er lave i vaskevannet, men vannstrømmene er store da antallet bilvask er meget høyt.
Et annet miljøfarlig stoff som finnes i biler er kvikksølv. Det er forbudt å importere, yrkesmessig produsere og selge blant annet termostater, reléer og elektriske brytere som inneholder kvikksølv.
Slammet fra avløpsrenseanlegg skal ut på åkrene og inn i kretsløpet. Derfor må slammet være rent. Det er praktisk umulig å rense hvert avløp som tilføres vann fra bilvask. Bilindustrien må påse at deres produkt passer inn i kretsløpet og ikke inneholder stoffer som kadmium og kvikksølv.
Det miljøvennlige kjøretøyet
Elbiler er et bra alternativ i byer med tett trafikk.
Biogass som drivstoff benyttes blant annet i Linköping for busstrafikk. I Fredrikstad vil en prøve biogass til drivstoff for busser.
Etanolbiler er et alternativ som ikke er vanlig i Norge ennå, men er blitt mer utbredt i Sverige. Et godt alternativ er å blande inn 5-10% etanol i vanlig bensin eller diesel. I USA har det vært mulig å få kjøpt bensin med 5-10% etanol for vanlige bilister. I Brasil kjører over halve bilparken på etanol. Det er ikke nødvendig å bygge om motorene for å kunne kjøre på bensin tilsatt etanol, bortsett fra at pakningene i motoren må tåle etanol.
For å kunne utnytte vanlige dieselmotorer kreves blandinger av etanol og diesel. Stiftelsen «Svensk Etanolutveckling» tester dette. Enkelte bensindrevne biler kan i dag uten problemer kjøres med en etanolinnblandning i bensinen. I USA benyttes 6 000 000 m3 per år med 10% innblandning i bensinen. I Brasil, der all bensin inneholder 22% etanol, benyttes det totalt 12 000 000 m3 etanol per år.
Volvo, Renault, SAAB og Opel har gitt garantier for å kunne blande inn opp til 15% etanol i bensin til nye biler.
Miljøvennlige innkjøp av kjøretøy
Hver innkjøper bør planlegge fornyelsen av sin egen kjøretøypark med hensyn til miljøtilpassing av kjøretøyparken. Leie/leasing er også et alternativ. Et moderne kjøretøy med lavt drivstofforbruk har betydelig lavere utslipp enn de eldre årsmodellene. Velger man kjøretøy som oppfyller de beste EU-direktivene blir utslippene for hver kjørte kilometer mindre.
Under følgende varegrupper finnes mer faktamateriale og kriterier som angår kjøretøy:
